Hvordan skal man lese forskningsartikler? Og hvorfor skal man lese forskningsartikler?
– Som helsepersonell har vi ansvar for å holde oss faglig oppdatert. Praksisen vår skal være mest mulig vitenskapsbasert, og vi må hele tiden evaluere hva vi gjør: Hva fungerer og hva fungerer ikke? Dette ansvaret ligger hos absolutt alle, sier dagens gjest Marius Rehn, lege og seniorforsker, og tidligere gjest i Du puster for fort. Det høres kanskje strengt ut, men i dagens episode deler Marius på en lærerik og lett måte hva vi bør vite når vi setter i gang med å lese forskningsartikler.
Marius Rehn er en av redaktørene i Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM), han har skrevet mange forskningsartikler selv, og han er også medlem i Clinical Practice Committee i Scandiavian Society of Anestesiology and Intensive Care Medicine (SSAI), som lager anerkjente guidelines basert på grundige gjennomganger av ulike studier.
Så er vi så heldige at han deler kunnskapene og erfaringene han har med oss. Og erfaringene deles også i Journal Club som er et åpent digitalt forum, hvor de som ønsker kan være med. I hvert møte går man gjennom to forskningsartikler. Først er det en presentasjon og så er det en faglig diskusjon. Det er en fordel å ha lest artiklene på forhånd, før man blir med, men ikke noe krav.
– Det er ekstremt lærerikt! konstaterer Ole Kristian i denne episoden.
Ønsker du å delta på journal Club? send en mail til journalclub@norskluftambulanse.no, du vil få tilsendt invitasjon til neste Journal Club
Her er noen av temaene som Marius og Ole Kristian snakker om:
Hvordan akuttmedisin ligger etter medisinske fagfelt med lange forskningstradisjoner – som for eksempel kardiologi, indremedisin og kreft.
Hvordan ambulansepersonell kan bidra best mulig på studier i tjenestene og hvorfor det er så viktig å si fra om det er noe man er kritisk til eller som ikke fungerer i praksis, om man er med på slike studier.
Transportabilitet – kan man ta forskningen som er gjort innomhus med ut i grøfta?
Forskjellen mellom kausalitet og assosiasjon. Her har Marius et kjempegodt eksempel på forskjellen mellom årsak og virkning, og at vi assosierer til noe.
Hva er en observasjonsstudie? En prospektiv studie? En retrospektiv studie?
Evidenspyramiden.
Hvorfor GOBSAT – good old boys sitting around a table, er lavest på evidenspyramiden.
Case reports og kausistikker.
Case series.
Case control-studier
Randomiserte kontrollerte studier (RTC).
Ensenterstudier, nasjonale multisenterstudier og internasjonale multisenterstudier
Metaanalyser.
Statistisk signifikans.
De fire fasene i systematiske oversiktsartikler.
Retningslinjearbeid og GRADE-systemet.
Tidligere var mye bygget på GOBSAT, menn som koser seg på et hotell, drikker konjakk og blir enige om en retningslinje. Det er ikke godt nok. I dag er det ikke hva som er mest hyggelig, men mest riktig for pasienten, sier Marius.
I Journal Club er det ikke bare en tørr gjennomgang av forskningsartikler – det er en svært kritisk gjennomgang som kan være ganske underholdende:
Ingen artikler skal komme ut av Journal Club uten banesår, sier Marius lett humoristisk.
Det skal være greit å være kritisk, men konstruktiv, og pasientene skal profitere på det til slutt.
Marius forteller også om hvordan de jobber med artikler de får inn i SJTREM. Her blir nærmere 70 prosent av artiklene refusert, mens 20-30 prosent blir trykket, men aldri uten at noe må rettes opp. Og før de kommer på trykk må de fagfellevurderes.