• Du puster for fort

#73 Forskningsartikler, Evidenspyramiden og GOBSAT

Hvordan skal man lese forskningsartikler? Og hvorfor skal man lese forskningsartikler?


– Som helsepersonell har vi ansvar for å holde oss faglig oppdatert. Praksisen vår skal være mest mulig vitenskapsbasert, og vi må hele tiden evaluere hva vi gjør: Hva fungerer og hva fungerer ikke? Dette ansvaret ligger hos absolutt alle, sier dagens gjest Marius Rehn, lege og seniorforsker, og tidligere gjest i Du puster for fort. Det høres kanskje strengt ut, men i dagens episode deler Marius på en lærerik og lett måte hva vi bør vite når vi setter i gang med å lese forskningsartikler.


Marius Rehn er en av redaktørene i Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM), han har skrevet mange forskningsartikler selv, og han er også medlem i Clinical Practice Committee i Scandiavian Society of Anestesiology and Intensive Care Medicine (SSAI), som lager anerkjente guidelines basert på grundige gjennomganger av ulike studier.

Marius Rehn på helikopterbasen på Lørenskog. Foto: Ole Kristian Andreassen

Så er vi så heldige at han deler kunnskapene og erfaringene han har med oss. Og erfaringene deles også i Journal Club som er et åpent digitalt forum, hvor de som ønsker kan være med. I hvert møte går man gjennom to forskningsartikler. Først er det en presentasjon og så er det en faglig diskusjon. Det er en fordel å ha lest artiklene på forhånd, før man blir med, men ikke noe krav.


– Det er ekstremt lærerikt! konstaterer Ole Kristian i denne episoden.


Ønsker du å delta på journal Club? send en mail til journalclub@norskluftambulanse.no, du vil få tilsendt invitasjon til neste Journal Club


Her er noen av temaene som Marius og Ole Kristian snakker om:

  • Hvordan akuttmedisin ligger etter medisinske fagfelt med lange forskningstradisjoner – som for eksempel kardiologi, indremedisin og kreft.

  • Hvordan ambulansepersonell kan bidra best mulig på studier i tjenestene og hvorfor det er så viktig å si fra om det er noe man er kritisk til eller som ikke fungerer i praksis, om man er med på slike studier.

  • Transportabilitet – kan man ta forskningen som er gjort innomhus med ut i grøfta?

  • Forskjellen mellom kausalitet og assosiasjon. Her har Marius et kjempegodt eksempel på forskjellen mellom årsak og virkning, og at vi assosierer til noe.

  • Hva er en observasjonsstudie? En prospektiv studie? En retrospektiv studie?

  • Evidenspyramiden.

  • Hvorfor GOBSAT – good old boys sitting around a table, er lavest på evidenspyramiden.

  • Case reports og kausistikker.

  • Case series.

  • Case control-studier

  • Randomiserte kontrollerte studier (RTC).

  • Ensenterstudier, nasjonale multisenterstudier og internasjonale multisenterstudier

  • Metaanalyser.

  • Statistisk signifikans.

  • De fire fasene i systematiske oversiktsartikler.

  • Retningslinjearbeid og GRADE-systemet.


Tidligere var mye bygget på GOBSAT, menn som koser seg på et hotell, drikker konjakk og blir enige om en retningslinje. Det er ikke godt nok. I dag er det ikke hva som er mest hyggelig, men mest riktig for pasienten, sier Marius.


I Journal Club er det ikke bare en tørr gjennomgang av forskningsartikler – det er en svært kritisk gjennomgang som kan være ganske underholdende:


  • Ingen artikler skal komme ut av Journal Club uten banesår, sier Marius lett humoristisk.

  • Det skal være greit å være kritisk, men konstruktiv, og pasientene skal profitere på det til slutt.


Marius forteller også om hvordan de jobber med artikler de får inn i SJTREM. Her blir nærmere 70 prosent av artiklene refusert, mens 20-30 prosent blir trykket, men aldri uten at noe må rettes opp. Og før de kommer på trykk må de fagfellevurderes.





122 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle