Erik Westnes
Paramedic
Sentrum Ambulanse / Legeambulanse 119 Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus
Da er det snart over, nok en gang. Kalenderen og termometeret taler sitt klare språk: Det skal bli varmere. Det neste halve året, eller så. Og årvisst, skrider vi til verket. Nok en vår skal vi gjøre det vi er best på. Hva jeg snakker om? Jo, lufte ambulanser. Som alltid parkeres ambulanser utenfor sykehusmottak, legevakt, privatadresser, i vegkanten, på parkeringsplasser og byggeplasser med avslått motor, sidedør og bakdører åpne. Ambulansene skal luftes grundig slik at neste pasient ikke skal klage over lukt eller for varm sykekupé.
Det faktum at hypotermi (altså kroppstemperatur under 35 C) øker dødelighet og sykdomsperiode er ikke noe vi trenger å tenke på. Lufting er viktig. Likeså det å spare kreftene. Å lukke dører når vi forlater ambulansen for å løpe til pasientene er bortkastede krefter vi trenger til annet arbeid.
Påstanden fra NKT Traume om at aktiv oppvarming av aksidentelt hypoterme pasienter er viktig og riktig trenger vi ikke legge så mye vekt på, pasientene er jo ikke så lenge hos oss og under vårt ansvar.
Det er sånn, er det ikke? Eller?
Ærlig talt, ærede kolleger: Du VET det er unødvendig å la bildørene stå åpne. Du VET hypotermi er en alvorlig komplikasjon for syke og skadde. Du VET at mange av bilene (alle Sprinterne, bortsett fra de eldste) har muligheten til å la motor stå og gå, varme på baki, og med alle dører låste. Du vet sikkert at enkelte fra publikum og miljøbevisste lurer på hvorfor vi lar bilen stå på tomgang (fikk selv spørsmål fra en herremann i en butikk for å handle lunsj denne uka), og at forklaringen kan være vanskelig å forstå eller godta. Samtidig så VET du at det kommer pasientene til gode at båre, vegger, gulv og BT-mansjetter har tilnærmet romtemperatur. Og du er sikkert enig med meg at hensynet til pasientene overskygger vårt personlige ønske om å være miljøvennlige, og publikums undren om vår tilsynelatende miljøfiendtlighet. Og du vet sikkert også at selv om du har merket at lufta baki sykekupeen veldig raskt blir varm når vi skrur på motoren igjen etter en «lufting» – så bruker madrassen på båra, den pasienten skal ligge på, vesentlig lengre tid på å oppnå en temperatur på 20-22C etter at vi har latt bilen stå med avslått motor og dørene åpne i tyve minutter.
Men så var det dette med årstiden, da. Det blir jo varmere. Men ærlig talt: Hvor ofte er det over 29 grader i Norge? Det er den temperaturen det må være i madrassen for at en pasient ikke skal bli nedkjølt i møtet med båren vår.
Du vet dette. Spørsmålet er: Gidder du gjøre det lille ekstra for å bekjempe et problem så å si alle pasienter blir utsatt for i vår hender, nemlig ytterligere hypotermi? Det vil nemlig redde liv, lindre ubehag (det er ikke moro å fryse), og redusere liggetid inne på sykehus. Kanskje til og med redusere sjansen for at traumepasienten vår skal blø mer enn nødvendig på grunn av koagulopati fremskyndet av lav kjernetemperatur.
Kjære kolleger, vær en varm ambulansearbeider. Tilby pasientene en forvarmet sykekupe. Det vil de tjene på, det bidrar til å redde liv.
Lese litt mer?
Hør Erik Westnes i podkasten om innhalasjonsskader
https://podcasts.apple.com/no/podcast/31-innhalasjonsskader-del-1-gjest-erik-westnes/id1343623638?i=1000426003503&l=nb
https://podcasts.apple.com/no/podcast/32-innhalasjonsskader-del-2-gjest-erik-westnes/id1343623638?i=1000426174023&l=nb