Tekst: Live Oftedahl
Som helsepersonell bør man kjenne til forskningen som foregår i eget fagfelt, og medisinsk vitenskap er i stadig utvikling. Men hvordan skal man egentlig lese en vitenskapelig artikkel på en god og kritisk måte?
Ny episode av Du puster for fort fortsetter praten med Marius Rehn, seniorforsker, luftambulanselege og redaktør i SJTREM (Scandinavian Journal of Resuscitation and Emergency Medicine) om nettopp dette.
Aller først snakker Marius om ulike sjangre som ikke er vitenskapelige: Populærvitenskapelige artikler, salgsartikler, reportasjer og infographics er eksempler på dette.
Pass opp for predatortidsskrifter
De fleste har også hørt om at vitenskapelige tidsskrifter har ulik rangering: Noen er ansett som bedre enn andre. Det kanskje ikke alle har hørt om, er at det finnes en rekke predatortidsskrifter som etterligner vitenskapelige tidsskrifter, men som egentlig ikke følger kriteriene. Artiklene er blant annet ikke ordentlig fagfellevurdert.
– Det første man må finne ut er om artiklene finnes på PubMed, og også om tidsskriftet har et renomme, sier Marius Rehn.
Han ramser opp «de fire store» innenfor medisinsk forskning. Det er the Lancet, New England Journal of Medicine, Annuals of Internal Medicine og BMJ.
– Ingen av disse er dedikert til ett fagfelt innenfor medisinsk forskning, og det er en jungel av mer fagspesifikke tidsskrifter. Innenfor akuttmedisin er det ti-femten tidsskrifter med stor relevans til vårt fagfelt.
– Men er artikkelen automatisk bra om det er publisert i et av de fire store? lurer Ole Kristian.
– Det er høyere sannsynlighet, men ingen garanti. Det finnes ingen perfekte studier. Det vil alltid være svakheter, og det er bra om artikkelforfatterne innrømmer det og sier hvordan det kan påvirke resultatet, svarer Marius.
Bli med i Journal Club
Som i forrige episode oppfordrer Ole Kristian og Marius alle som er interessert i prehospital akuttmedisin til å melde seg på LAT Lørenskog sin Journal Club hvor de går gjennom to artikler cirka hver måned, eller rundt åtte ganger i året – om man tar vekk sommer- og juleferie.
Det er bare å melde seg på via e-post, så får man tilsendt lenker til to artikler, så kan man logge seg på Teams og delta når det foregår.
– Du kan høre på mens du tar oppvasken hjemme, er ute og kjører bil, eller du kan delta aktivt.
Artiklene som velges ut er gjerne de man tenker kan være relevant prehospitalt i Norge.
Lær deg IMRAD
Gode vitenskapelige artikler innenfor det medisinske fagfeltet har strenge krav til struktur.
– Å ikke være lojal til denne strukturen er noe av det ferske artikkelforfattere sliter med.
Innenfor medisin er det IMRAD som brukes, det står for Introduction, Method, Results and Discussion. Overskriften er også viktig, og det er også flere og flere krav knyttet til denne.
Introduksjonen er på cirka en side. Den kan blant annet fortelle om bakgrunnen for studiet, epidemiologien, hva som skjer i studien og hvilken setting den har foregått i.
– Metodekapittelet er den delen jeg synes er viktigst. Den viser setting, intervensjonen, analyser, data som er samlet inn, hvilke data som mangler, etiske godkjenninger og retningslinjer som er fulgt, sier Marius.
Han innrømmer også at det er denne delen de kaster seg over som hyener i Journal Club.
Det har skjedd en stor utvikling metodologisk innenfor medisin og også de andre realfagene. Både design på randomiserte-kontrollerte studier, analytiske metoder og tolkninger av data.
– Samtidig er etablerte forskningsfelt som kreftforskning, nevrologi og kardiologi lysår foran oss som jobber innen akuttmedisin.
Det mest interessante i diskusjonsdelen
I resultatdelen skriver forfatterne om hva de har fått ut av det som er gjort i metodedelen. Leseren må vurdere om disse resultatene også er overførbare til de settingene man selv jobber i, og om resultatene virker som de er til å stole på. Er det data som mangler, så kan det også introdusere skjevheter.
Sist i IMRAD kommer altså diskusjonen. Der setter man resultatet inn i en kontekst som man har presentert i introduksjonen. Når man brukte dette medikamentet fikk det følgende effekter, og også disse nedsidene. Man diskuterer også svakheter i designet av studien og hvordan dette kan påvirke resultatet.
– Ofte har man en undertittel her som heter Limitations – hvor forfatterne er kritiske til egen studie. Det kan eksempelvis være at det er en unisenter-studie, at de har brukt lang tid i datainnsamlingen, at det skjedde en reorganisering av tjenesten i løpet av innsamlingstiden, at det var to alvorlige tilfeller av bivirkninger.
Marius synes dette er et svært viktig punkt i en forskningsartikkel.
– Dette er stedet forskerne virkelig kan skinne. Er man ærlig og etterrettelig og skriver om begrensningene i studien på en god måte, så blir det også vanskelig for doktorgradskomiteen å rette kritikk mot noe man allerede har rettet mot seg selv.
Bias og skjevheter
Marius Rehn snakker deretter om ulike bias som kan gi skjevheter i datamaterialet.
Han gir noen gode eksempler på hva manglende data kan føre til. Dessverre er det ofte slik at studier som ikke viser noen forskjell, for eksempel mellom to medikamenter, blir lagt i skuffen, og da får man ikke vite om dem.
Når det gjelder konklusjonen til en artikkel, så må man ta stilling til om man er enig, og om studien virker relevant der man selv jobber.
Til slutt kommer referansene. De er viktige. Noen tidsskrifter ber artikkelforfatterne om å merke av de fire viktigste referansene. Noen setter også en begrensning på antall referanser.
Noe for deg?
Er du av den typen som liker å lese forskningsartikler, kan det være at du egner deg for retningslinjearbeid, og å rett og slett jobbe med at helsetjenestene som gis i egen tjeneste er vitenskapelig forankret.
Og det er selvsagt ingen som skjønner alt.
– Hvis du tror du har forstått alt, kanskje du har forstått veldig lite, konstaterer Marius.
Han drar en sammenligning: Doktorgradsarbeid er 100 prosent arbeid i tre år: Det tar tid å opparbeide seg den vitenskapelige kompetansen og kritiske tenkningen som er en forutsetning for å få til god forståelse av forskning.
En god og lavterskel start kan for eksempel være å bli med i før nevnte Journal Club.
Du kan melde deg på Journal Club ved å sende mail til journalclub@norskluftambulanse.no